Gorbatsjov tror ikke Afghanistan-krigen kan vinnes

Mikhail Gorbatsjov mener det er umulig for NATO å vinne krigen i Afghanistan.

I et intervju med BBC sier den tidligere Sovjet-lederen at USA ikke har noe annet valg enn å trekke sine styrker ut hvis de vil unngå et nytt Vietnam. Han roser president Barack Obama for å ville begynne tilbaketrekkingen allerede neste år, men han mener den vil bli svært vanskelig.

Gorbatsjov var president i Sovjetunionen da sovjetiske styrker forlot Afghanistan for 20 år siden. Da hadde krigen vart i ti år uten at de sovjetiske styrkene hadde greid å overvinne de afghanske motstandsgruppene, mujahedinene.

Han anklager USA for ikke å ha holdt seg til en avtale som ble inngått mellom Iran, India, Pakistan og USA etter krigen, som gikk ut på at Afghanistan skulle være et «nøytralt» land.

– Amerikanerne sa alltid at de støttet dette, men samtidig trente de krigere, de samme som i dag terroriserer Afghanistan og stadig mer av Pakistan, sier han.

I intervjuet uttrykker Gorbatsjov også bekymring for demokratiet i Russland, og han mener landet fortsatt befinner seg et sted midt imellom demokrati og et totalitært regime.

– Og kampen fortsetter. Det er fortsatt mange mennesker i vårt samfunn som frykter demokrati og vil foretrekke et totalitært regime, sier han.
(© NTB)

Landsbyer feid vekk av kjempebølge

Barn revet ut av hendene på foreldene. Minst 100 døde og 600 savnet etter tsunamien.
Overlevende forteller om skrekkelige scener da flere meter høye bølger knuste flere landsbyer på øygruppa Mentawai i Vest-Sumatra.

Det var ikke etablert lokalt tsunamivarsel for området.

En av øyene, South Pagai, ble rammet av bølger som var opptil tre meter høye.

Natt til onsdag norsk tid opererte myndighetene med over 100 døde og minst 600 savnede.

Enkelte steder skylte vannet 600 meter innover land, ifølge en talsmann for helsedepartementets krisesenter.

Tror skytteren tar seg fram på sykkel

- Han har god lokalkunnskap, og det som trigger han er selve skytingen, sier svensk politi.

MALMÖ (Dagbladet): Politiets intensive jakt på skytteren bak de uforklarlige skyteepisodene i Malmö fortsetter. Klokken 10.15 i dag holdt svensk politi en pressekonferanse på politihuset i Malmö.

På sykkel
Politiet jobber nå ut fra at gjerningsmannen er en mann i 20-40 årsalderen. Han har god lokalkunnskap og tar seg kanskje fram på sykkel.

- Vi ser at skytteren kan være en person på sykkel. Dette er en politifaglig teori, men dette er ikke bygget på vitnebeskrivelser, sier assisterende politisjef Åsa Palmqvist til Dagbladet.

Svensk politi mener det kan være en sammenheng mellom i alt 19 uoppklarte skyteepisoder i Malmö. Én person er drept og åtte såret i skyteepisodene, og ifølge politiet kan det se ut til at en snikskytter angriper innvandrere i byen.

De få øyenvitnebeskrivelsene forteller om en helt eller delvis maskert person i mørke klær, som forsvinner raskt etter å ha skutt.

Nå har Malmöpolitiet hevet beredskapen til «Særskilt hendelse», et nivå som ifølge retningslinjene skal brukes for eksempel ved terrorangrep eller sabotasje.

— Lavintensiv krig
Det betyr i praksis at politisjef Borje Sjöholm i Malmö har alle politifolk i hele Skåne til sin disposisjon.

Malmöpolitiet har også blitt forsterket av Rikskriminalpolisen.

Utredningsgruppen på saken er utvidet til femti personer.

En gjerningsmannprofilgruppe på seks personer jobber nå med å utarbeide en profil på gjerningsmannen.

I tillegg er politiet forsterket med en rekke operative analytikere, og folk fra riksmordkommisjonen.

— Det føles som en lavintensiv krig, sier riksdagspolitikeren Allan Widman fra Malmö.

Politiet hadde allerede advart byens over 100 000 innvandrere om å være varsomme med hvor de beveget seg etter mørkets frambrudd, da en ny, tilsynelatende tilfeldig skyteeposide spredte frykt i Malmö i går.

Ny blogg lansert på Heimtun: Ørneblikk

Troll m/ Mercury @ Eiker Scene
Åpningsbandet Mercury ga alt for å få opp stemningen under konserten på Eiker scene lørdag 16.oktober. Hovedstjernen Troll skuffet heller ikke publikum.

Et innslag av humor ved å lese dikt som ble funnet på gulvet og spontane ideer som å sette opp en talerstol til vokalisten, vitnet om en scenevant og underholdningsinnstilt Mercurygjeng. De kjørte på med høyt tempo fra begynnelsen, og en utrolig levende sceneopptreden.

Musikalsk var blandingen deres av heavy & power metal, med innslag av prog, thrash og core-elementer interessant og variert. Spesielt vokalisten skal ha skryt for sine gode og varierte vokallinjer.

Trolljegeren - kom deg på kino i en fart

En ny norsk filmklassiker er født! Det vil si – den har kommet dundrende ned fra fjellet.

Trolljegeren kombinerer særnorske kulturbegreper med filmatiske virkemidler vi best kjenner fra den andre siden av Atlanteren. Dette har gitt et lykksalig godt resultat.

Filmen er både skummel, spennende og vanvittig morsom! Jeg er vilt begeistret!

Filmen får terningkast seks av NRK.

KEROSENE-filmen fra filmlinja på Heimtun 2009 er klar

Nå har jeg for første gang sett gjennom filmen i god kvalitet på ordentlig skjerm (med tekst, det anbefales). Ja, det er masse småfeil og en del store feil. Jeg kunne skrevet masse om alle feilene, men det ble da vitterlig en film av det? Og mer enn det, det ble den filmen jeg ville lage. Det hadde vært fint med mer enn ett kamera i hjemmevideoklassen og én mikrofon (og så fint om dere ikke HOLDT RETT PÅ STANGA PÅ BOMMEN), og det hadde vært bra med mere penger og bedre tid, da hadde den blitt bedre, men den hadde ikke blitt en annen film. Dvs. det er en sånn film som denne har blitt, jeg ville lage.
Se http://kerosene-film.blogspot.com/2010/10/sa-sann-ble-den.html

Rånervideo “Ambisiøs og poetisk”

Skandinavias beste musikkvideo er kåret. Øverst troner Emil Triers rånerhyllende video til Torgny Amdams “The Only Game”.

Fra Edens hage til tom mage

Det er mer liv og mer mangfold i en neve jord fra Trøndelag enn på alle andre planeter vi vet om i solsystemet vårt. Hvorfor bor vi ikke da i Edens Hage? La oss reflektere litt i forbindelse med verdens matvaredag den 16.oktober.

Av Andrew Kroglund

Jorda vår kryr av liv. Millioner av planter, dyr og kryp, mange til besvær i hverdagen vår, er alle viktige deler av en større livsvev som gjør kloden til et produktivt skattkammer. Samtidig dør tusener av barn hver dag på grunn av underernæring. Hvordan er det mulig at vi som kom fra paradisisk overflod, i dag befinner oss i en verden hvor over 1 milliard går sultne til sengs?
Les hele innlegget i Dagsavisen: http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1002/subcat24/thread100980/

Kritisk for kloden

I følge WWF-rapporten Living Planet Report, som nå lanseres verden over, bruker vi dobbelt så mye ressurser som jorden tåler. - Vi står overfor en naturmangfoldkrise som er langt større enn finanskrisen, mener WWF.

Verdens forbruk av naturens ressurser er doblet på om lag 45 år. Den omfattende WWF-rapporten, som utgis hvert annet år, lanseres få dager før ledere fra 193 land møtes til FNs naturtoppmøte i Japan, der blant andre miljø- og utviklingsminister Erik Solheim deltar.

Living Planet-rapporten måler to områder:

1. Landenes økologiske fotavtrykk (Global Ecological Footprint)

2. Tilstanden til verdens naturmangfold (Living Planet Index)

Living Planet Report er produsert i samarbeid med Zoological Society of London og Global Footprint Network.

Dette er nytt i forhold til Living Planet Report 2008:

* Norge har ikke redusert sitt fotavtrykk, og det kreves naturressurser fra om lag to jordkloder for å livnære en global befolkning med samme fotavtrykk som Norge.
* For første gang vises endringer i naturmangfold sett i forhold til nasjonalinntekt. Resultatene viser et alarmerende tap av naturmangfold i lavinntektsland.
* Opplysninger om hvordan økologisk fotavtrykk har endret seg over tid i ulike politiske regioner. OECD-landene, deriblant Norge, står for nesten 40 prosent av verdens økologiske fotavtrykk

Nobels Fredspris 2010

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2010 skal tildeles Liu Xiaobo for hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina. Den Norske Nobelkomite har lenge ment at det er en nær sammenheng mellom menneskerettigheter og fred. Disse rettighetene er en forutsetning for den "folkenes forbrødring" Alfred Nobel omtaler i sitt testamente.

I de siste tiår har Kina hatt en økonomisk framgang som det knapt finnes maken til i historien. Landet har nå verdens nest største økonomi; hundrevis av millioner mennesker er blitt løftet ut av fattigdom. Mulighetene til politisk deltakelse har også økt. Med Kinas nye status må det følge økt ansvar. Kina bryter flere internasjonale avtaler landet har undertegnet og bryter også egne bestemmelser om politiske rettigheter. Artikkel 35 i Kinas grunnlov slår fast at "Borgere i Folkerepublikken Kina skal nyte godt av talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og møtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet." I praksis har det vist seg at disse frihetene er klart begrenset for Kinas innbyggere.

Liu Xiaobo har i mer enn to tiår vært en sterk talsmann for at grunnleggende menneskerettigheter skal gjelde også i Kina. Han deltok i Tiananmen-protestene i 1989; han var en ledende forfatter bak Charter 08, det manifest for slike rettigheter i Kina som ble offentliggjort på 60-årsdagen for FNs verdenserklæring om menneskerettighetene 10. desember 2008. Året etter ble Liu dømt til elleve års fengsel og to års tap av politiske rettigheter for "oppfordring til undergraving av statens makt." Liu har konsekvent hevdet at dommen bryter både med Kinas egen grunnlov og med sentrale menneskerettigheter.

Kampen for at de universelle menneskerettighetene skal omfatte også Kina blir ført av mange kinesere, både i Kina selv og i utlandet. Gjennom den strenge straff han har fått, har Liu blitt det fremste symbol på denne brede kampen for menneskerettigheter i Kina.


Oslo, 8. oktober 2010

Kinesisk avis: - Fredsprisen viser at Vesten frykter Kina

Tildelingen av Nobelprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo viser at Vesten ikke takler Kinas fremgang og vekst, skriver statlige kinesiske aviser, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Kinesiske myndigheter har uttrykt stor misfornøyde med at Xiaobo vant fredsprisen og truet med at utnevnelsen kan få konsekvenser for forholdet mellom Kina og Norge.

«Tildelingen av Nobelprisen til «dissidenten» Xiabo var ikke noe annet enn nok et utrykk for disse fordommene, og bak det ligger en ekstraordinær frykt for Kinas vekst og den kinesiske modellen», skriver den kinesiskspråklige tabloidavisen Global Times, som i tillegg til vestlig frykt trekker frem vestlige fordommer mot Kina.
Sovjetunionen og Jugoslavia

Hvis Liu Xiabos ønske om et demokratisk flerpartisystem ble virkelighet ville konsekvensene for Kina bli katastrofale skrev Global Times i en kommentarartikkel:

«Kinas skjebne ville kanskje ikke bli bedre enn for det tidligere Sovjetunionen og Jugoslavia, og landet ville antakelig kollapset raskt».
- Del av planen om å holde igjen Kina

Også den engelskspråklige avisen China Daily tar avstand fra utdelingen i en kommentarartikkel under overskriften «Del av planen om å holde igjen Kina».

Avisen mener fredsprisen kun bidrar til å understreke den dype ideologiske splittelsen mellom Kina og Vesten. China Daily trekker også paraleller til Dalai Lamas fredspris for 21 år siden:

«Noen mennesker vil kanskje reagere med vantro, men denne fredsprisen, slik det var for 21 år siden, provoserer ikke bare myndighetene. De fleste kinesere foretrekker å håndtere sine egne affærer uten innblanding utenfra».

Et hovedtema i artikkelen er nettop det avisen oppfatter som utidig utenlandsk innblanding i interne, kinesiske anliggender og den avsluttes slik:

«Uansett om det har med våre kollektive minner om vestlige overgrep eller ikke, vil ikke dette landet la sine hjemlige affære bli diktert av Vesten. Få ønsker å se sine myndigheter bebreidet av en nedlatende vestlig part. Lik det eller ikke, fredsprisen øker mistanken om at det er en vestlig plan om å holde igjen et voksende Kina».

Les flere utenrikssaker fra Aftenposten her

Kina stanser Rybak forestilling

Fire dager etter fredspristildelingen stanser kinesiske myndigheter den norske operaoppsetningen Some sunny night.


Eurovision-vinner Alexander Rybak skulle hatt hovedrollen i operaen Some sunny night, som etter planen skulle hatt premiere i Beijing 1. november. Men i går ble det klart at kinesiske myndigheter stanser forestillingen. Stykkets komponist, Thomas Stanghelle, sa i går at årsaken til kanselleringen er at Kina vil straffe Norge for tildelingen av fredsprisen til den fengslede Liu Xiaobo.

-Beskjeden er dessverre at det er helt uaktuelt å samarbeide med Norge og norske artister slik det er nå, sa Stanghelle til db.no.

Fredsprisens pris

Hvis noen land har råd til å føle Kinas påtatte vrede i noen måneder, er det Norge. Lakseeksportørene og regjeringen må løfte blikket og se at prisen er større enn dem.

NOBELKOMITEENS beslutning om å gi Liu Xiaobo årets fredspris er modig fordi den går på tvers av regjeringens ønsker. Det siste tiåret har Norges vilje og evne til å kritisere Kinas myndigheter minket i takt med Kinas fremvekst som en politisk og økonomisk nøkkelspiller på en multipolar verdensarena.

Beslutningen er også modig fordi den kom etter flere års trusler fra kinesiske myndigheter om hva konsekvensene ville være dersom komiteen skulle finne på å gi verdens viktigste pris til en kinesisk opposisjonell. Truslene har, om noe, virket mot sin hensikt.

Interessepolitikk

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har siden fredag gjentatt og gjentatt at Nobelkomiteen er uavhengig. Det er noe han sier i et forsøk på å redusere det politiske skadeomfanget av komiteens beslutning. Men det er for sent. Skaden er skjedd, og for kineserne er skillet mellom komité og regjering i beste fall kunstig.

Kineserne har nok også tilstrekkelig med hukommelse til å komme i hu at hverken Støre eller andre norske politikere var nevneverdig opptatt av å skape avstand til Nobelkomiteen da Barack Obama ble utpekt som fjorårets vinner. På en kald, snøfri desemberdag i fjor var det heller snakk om hvordan regjeringsmedlemmene kjempet om å få den største andelen av Nobelprisens glans.

Å distansere seg fra årets pris i stedet for å gratulere fredsprisvinneren med ubetinget glød, vitner om en regjering som fokuserer mer på interessepolitikken enn på idealpolitikken.
Henrettes

Myndighetene er ikke alene om å anse egne, kortsiktige interesser for å være viktigere enn store spørsmål om hvordan vi som globale innbyggere skal leve i hverandres selskap i tiårene som kommer. Magne Aasebø, lederen for Vest-Norges Fiskesalslag, mener at komiteen burde gitt prisen til en person som ikke skader norsk eksport.

Liu Xiaobo ble dømt til 11 års fengsel for å ha brukt sin grunnlovsfestede rett til å ytre sine meninger. Det sitter tusenvis av mennesker i kinesiske fengsler og arbeidsleirer for tilsvarende «forbrytelser». Hver eneste dag henrettes rundt ti mennesker i Kina.

Jeg sier som Kina-ekspert og Blindern-professor Harald Bøckman gjorde på Dagsnytt 18 mandag i en replikk til nettopp Aasebø: –Hvor mye menneskerettigheter i Kina har dere råd til?
Fredsnasjon

Ja, Kina har kommet langt på 30 år. 250 millioner mennesker er løftet ut av fattigdom. Beijing-myndighetene fortjener all ære for dette. Men det er likevel langt igjen før landets borgere får nyte helt grunnleggende rettigheter som å ytre seg fritt og å velge hvem som skal lede dem. De fortjener de samme rettighetene oss – rettigheter vi ofte tar for gitt.

Vi lever i et styrtrikt land som nyter godt av sitt verdensomspennende rykte som en fredsnasjon. Det ryktet har vi fått delvis på grunn av fredsprisen. Ja, kineserne er sinte. Men det vil gå over. Og tapene vil være små. Dersom fortjenesten blir at flere personer – både i og utenfor Kina – blir oppmerksomme på Liu Xiaobo og hans fredelige kamp for demokrati, må vel kostnadene være noe vi som nasjon har råd til.

Og kanskje noe vi også burde være stolte av.
Aftenposten 13.10.10